onsdag 31. desember 2008
lørdag 27. desember 2008
24.12.08
……Så er en vellykket julaften over. Barn og mann ligger utslitte og fornøyde i sengene sine. Det er den deiligste tiden dette, å sitte helt alene på kvelden.
Vi kom oss ikke av gårde fra St. Maartin før lillejulaften. Husker ikke helt om jeg har fortalt at vi lå i nærmest en innsjø. Det er to veier inn, en på den franske siden og en på den nederlandske. Vi seilte inn på den franske siden for der kostet det ingen ting å sjekke inn eller ut. Siden julen i Karibien er en vindfull tid valgte vi å seile ut under den nederlandske brua for å få korteste mulig vei til St. Kitts. Da måtte vi først sjekke ut av frankrike og inn i Nederland samtidig som vi også sjekker ut siden vi bare skulle seile gjennom. Det skal ikke være enkelt…..
Slik er det jo siden øyene tilhører forsjellige land (og noen er delt mellom to, som St. Maartin), men man må passe på. Det er ikke alle øyene du kan sjekke ut på, og om du har seilt fra en engelsk øy til en annen og nå skal til et ”annet land” må du seile tilbake til den første øya for å sjekke ut. Da er det greit om ikke avstanden er for stor.
Det jeg egentlig skulle fortelle var at på vei til denne brua gikk vi på en grunne som våre kjære venner også så høflig har besøkt. Hans Morten var veldig nøye med å fortelle at her er det null meter under kjølen, men som ekte nordmenn vi er tar vi bare lærdom av våres egne feil. Eller når sant skal sies så gjorde vi ikke det heller. Vi ble liggende en ekstra natt siden vi ikke rakk brua og neste morgen kan dere jo gjette hva som hendte. Jo da, vi gikk likså godt på grunn en gang til. Heldigvis hadde vi lært en ting forrige dagen og det var hvordan komme raskest løs fra gjørma. Denne gangen rakk vi det! Glade over å komme oss ut og videre satte vi nå kursen mot St. Kitts og ikke Statia. Det var jo nå 23.12 og vi hadde både avtale og veldig lyst til å feire jul med familien Søvik. Som plaster på såret for å måtte seile hele 10 timer på lillejulaften hadde vi delfiner dansende rundt bauen. Theodor og Helena var helt oppslukte og for en gang skyld var de enige, delfiner er det flotteste og vakreste som finnes!!
Så var julaften her. ”Juletreet” var pyntet med hårstrikk, prinsesse-armebånd, godterier og litt hjemmelaget julepynt. Nissene barna lagde på Tortola sto på bordet og nisselue-strømpene hang i gardinene. Oliver våknet først og gikk en tur innom Bror, som han kaller Theodor. Deretter fikk vi besøk av to gutter i senga og ei jente som allerede hadde lusket seg inn for flere timer siden. Når jeg spurte om de hadde hørt nissen i natt, forsvant de raskt ut av senga for å sjekke luene sine. Utenom Oliver da, han ble sittende litt forfjamset med koseteppe i hånden og tommelen i munn. Det tok ikke lang tid før han forsto at det var noe spiselig på gang da. Endelig kunne han rive i stykker kalenderen på jakt etter flere sjokolader, som det selvfølgelig ikke var, men derimot fikk han en nisselue fylt med godsaker. Ikke brydde han seg om hvorfor, men når det da i tillegg ble satt på en film, var livet fullkomment!
Familien Søvik kom over på grøtspising og gaveåpning til lunsj. Det kan jo ikke bli annet enn koselig med 6 barn, ivrige etter å åpne pakker i en liten seilebåt :-)
Tidlig på kvelden dro vi inn til byen. Der var vi en tur innom Independence Square som vist er kjent. Her ble det gjort slavehandel for noen hundre år tilbake og siden ble det en handelsplass.
I dag er det en park hvor ungen fikk løpe og bruke litt energi. Oliver, som de andre hadde pyntet seg med skjorte (som det riktig nok manglet en knapp i) og klarte selvfølgelig å ramle i den eneste vanndammen. Våt fra topp til tå og like lykkelig løp han videre for så å ramle i en sandhaug. Ikke vet jeg hvem han har det fra, men møkkete ble han.
Flere timer, god mat og drikke senere var tiden kommet for å dra hjem. Vi var forsynte og når det ikke kommer protester fra barna når vi bryter opp er kvelden veldig nær….
Håper dere alle har hatt en fantastisk julaften med mennesker dere er glade i! Det har vi….
Vi kom oss ikke av gårde fra St. Maartin før lillejulaften. Husker ikke helt om jeg har fortalt at vi lå i nærmest en innsjø. Det er to veier inn, en på den franske siden og en på den nederlandske. Vi seilte inn på den franske siden for der kostet det ingen ting å sjekke inn eller ut. Siden julen i Karibien er en vindfull tid valgte vi å seile ut under den nederlandske brua for å få korteste mulig vei til St. Kitts. Da måtte vi først sjekke ut av frankrike og inn i Nederland samtidig som vi også sjekker ut siden vi bare skulle seile gjennom. Det skal ikke være enkelt…..
Slik er det jo siden øyene tilhører forsjellige land (og noen er delt mellom to, som St. Maartin), men man må passe på. Det er ikke alle øyene du kan sjekke ut på, og om du har seilt fra en engelsk øy til en annen og nå skal til et ”annet land” må du seile tilbake til den første øya for å sjekke ut. Da er det greit om ikke avstanden er for stor.
Det jeg egentlig skulle fortelle var at på vei til denne brua gikk vi på en grunne som våre kjære venner også så høflig har besøkt. Hans Morten var veldig nøye med å fortelle at her er det null meter under kjølen, men som ekte nordmenn vi er tar vi bare lærdom av våres egne feil. Eller når sant skal sies så gjorde vi ikke det heller. Vi ble liggende en ekstra natt siden vi ikke rakk brua og neste morgen kan dere jo gjette hva som hendte. Jo da, vi gikk likså godt på grunn en gang til. Heldigvis hadde vi lært en ting forrige dagen og det var hvordan komme raskest løs fra gjørma. Denne gangen rakk vi det! Glade over å komme oss ut og videre satte vi nå kursen mot St. Kitts og ikke Statia. Det var jo nå 23.12 og vi hadde både avtale og veldig lyst til å feire jul med familien Søvik. Som plaster på såret for å måtte seile hele 10 timer på lillejulaften hadde vi delfiner dansende rundt bauen. Theodor og Helena var helt oppslukte og for en gang skyld var de enige, delfiner er det flotteste og vakreste som finnes!!
Så var julaften her. ”Juletreet” var pyntet med hårstrikk, prinsesse-armebånd, godterier og litt hjemmelaget julepynt. Nissene barna lagde på Tortola sto på bordet og nisselue-strømpene hang i gardinene. Oliver våknet først og gikk en tur innom Bror, som han kaller Theodor. Deretter fikk vi besøk av to gutter i senga og ei jente som allerede hadde lusket seg inn for flere timer siden. Når jeg spurte om de hadde hørt nissen i natt, forsvant de raskt ut av senga for å sjekke luene sine. Utenom Oliver da, han ble sittende litt forfjamset med koseteppe i hånden og tommelen i munn. Det tok ikke lang tid før han forsto at det var noe spiselig på gang da. Endelig kunne han rive i stykker kalenderen på jakt etter flere sjokolader, som det selvfølgelig ikke var, men derimot fikk han en nisselue fylt med godsaker. Ikke brydde han seg om hvorfor, men når det da i tillegg ble satt på en film, var livet fullkomment!
Familien Søvik kom over på grøtspising og gaveåpning til lunsj. Det kan jo ikke bli annet enn koselig med 6 barn, ivrige etter å åpne pakker i en liten seilebåt :-)
Tidlig på kvelden dro vi inn til byen. Der var vi en tur innom Independence Square som vist er kjent. Her ble det gjort slavehandel for noen hundre år tilbake og siden ble det en handelsplass.
I dag er det en park hvor ungen fikk løpe og bruke litt energi. Oliver, som de andre hadde pyntet seg med skjorte (som det riktig nok manglet en knapp i) og klarte selvfølgelig å ramle i den eneste vanndammen. Våt fra topp til tå og like lykkelig løp han videre for så å ramle i en sandhaug. Ikke vet jeg hvem han har det fra, men møkkete ble han.
Flere timer, god mat og drikke senere var tiden kommet for å dra hjem. Vi var forsynte og når det ikke kommer protester fra barna når vi bryter opp er kvelden veldig nær….
Håper dere alle har hatt en fantastisk julaften med mennesker dere er glade i! Det har vi….
mandag 22. desember 2008
En liten hilsen til Malin
22.12.08
Ønsker dere alle en riktg god jul!!
Vi tenker veldig mye på dere nå i jula, både familie, venner, gode naboer og alle andre som leser bloggen!
Varme klemmer til dere alle
Vi tenker veldig mye på dere nå i jula, både familie, venner, gode naboer og alle andre som leser bloggen!
Varme klemmer til dere alle
21.12.08
Hei igjen alle sammen!
Nå har jeg satt mann og barn igjen i båten mens jeg sitter på bar og koser meg :-)
Jeg har fått smisket til meg passordet jeg trenger for å komme inn på nette. Dette er eneste stedet jeg får koblet meg opp med trådløs nettverk, men siden vi ligger for anker og ikke betaler havneavgift får vi ikke tilgang til passordet.
I morgen drar vi videre etter å vært på St. Martin i snart en uke. Øya er fransk og det bugner av deilig mat og flotte butikker. Vi har fått kjøpt nestes alt vi trenger til båt, mat og julegaver.
I går fikk vi erfare hvor lett det er å stjele en jolle…
Vi var ute og koste oss med is som seg hør og bør i disse juletider. Når vi skulle ta jolla hjem fant vi ut at låsen hadde slått seg og vår umulig å få opp. Det kom til og med behjelpelige franskmenn med olje for å se om det hjalp. Det endte med at Bengt ble kjørt ut til Theo av en snill mann og hentet en gedigen avbiter!! Vi lå pent lagt til kai i en hestesko utenfor ca 15 restauranter med gjester når Bengt lite diskret kleppet over låsen.
I morgen drar vi til St. Stasia og dagen etter til St. Kitts hvor vi skal feire julaften. Vi tar det i korte etapper siden mor synes den siste seilasen vi hadde var litt drøy. Vi brukte 20 timer fra Anagada med kuling og ca 5 meter bølger. Med rekka under vann, bøler som skyllte over dekk og oppkast både over og under dekk, fant jeg ut at jeg på mine gamle dager er blitt en godværs seiler…..
Obs da!!
Gikk tom for batteri gitt.
…..Så satt jeg der da, alene på en bar og ventet på å bli hentet. Da var det ikke annet å gjøre enn å bestille en Carib til. Eller når sant skal sies så bestilte jeg førs en BBC som de ikke viste hvordan de skulle lage. Så bestilte jeg en Strawberry daiquiri som endte like dann. Jeg endte opp med en Carib til, men mens jeg satt der kom de med et forsøk på strawberry daiquiri. Det viste seg at David som var så snill og gi meg tilgang til nette kjøpte baren først i November. Han trengte derfor litt hjelp til å smake til disse drinkene. Vel, vel, slik var den historien og humøret var på topp når jeg ble hentet i går kveld :-)
Nå har jeg satt mann og barn igjen i båten mens jeg sitter på bar og koser meg :-)
Jeg har fått smisket til meg passordet jeg trenger for å komme inn på nette. Dette er eneste stedet jeg får koblet meg opp med trådløs nettverk, men siden vi ligger for anker og ikke betaler havneavgift får vi ikke tilgang til passordet.
I morgen drar vi videre etter å vært på St. Martin i snart en uke. Øya er fransk og det bugner av deilig mat og flotte butikker. Vi har fått kjøpt nestes alt vi trenger til båt, mat og julegaver.
I går fikk vi erfare hvor lett det er å stjele en jolle…
Vi var ute og koste oss med is som seg hør og bør i disse juletider. Når vi skulle ta jolla hjem fant vi ut at låsen hadde slått seg og vår umulig å få opp. Det kom til og med behjelpelige franskmenn med olje for å se om det hjalp. Det endte med at Bengt ble kjørt ut til Theo av en snill mann og hentet en gedigen avbiter!! Vi lå pent lagt til kai i en hestesko utenfor ca 15 restauranter med gjester når Bengt lite diskret kleppet over låsen.
I morgen drar vi til St. Stasia og dagen etter til St. Kitts hvor vi skal feire julaften. Vi tar det i korte etapper siden mor synes den siste seilasen vi hadde var litt drøy. Vi brukte 20 timer fra Anagada med kuling og ca 5 meter bølger. Med rekka under vann, bøler som skyllte over dekk og oppkast både over og under dekk, fant jeg ut at jeg på mine gamle dager er blitt en godværs seiler…..
Obs da!!
Gikk tom for batteri gitt.
…..Så satt jeg der da, alene på en bar og ventet på å bli hentet. Da var det ikke annet å gjøre enn å bestille en Carib til. Eller når sant skal sies så bestilte jeg førs en BBC som de ikke viste hvordan de skulle lage. Så bestilte jeg en Strawberry daiquiri som endte like dann. Jeg endte opp med en Carib til, men mens jeg satt der kom de med et forsøk på strawberry daiquiri. Det viste seg at David som var så snill og gi meg tilgang til nette kjøpte baren først i November. Han trengte derfor litt hjelp til å smake til disse drinkene. Vel, vel, slik var den historien og humøret var på topp når jeg ble hentet i går kveld :-)
14.12.18
Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…
Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.
Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.
Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…
Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.
Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.
14.12.18
Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…
Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.
Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.
Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…
Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.
Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.
lørdag 6. desember 2008
06.12.08
I dag er det første lørdag i desember og vi har vært i Road Town for å se på juleparaden, som var en lang gate med boder. De solgte stort sett stæsj og selvfølgelig var det steelband som spilte julesanger. Oliver fikk sin første bok på spansk fra en av disse bodene. Julestemningen var ikke helt til å føle på, men opplevelsen var hyggelig. Før vi tok taxi tilbake til Theo stoppet vi og spiste Karibisk fastfood. Det var så godt med sparribbs og kylling rett fra grillen, eller skal jeg si rett fra gata. Det var nok ikke lenge siden de levde og de sprader jo rundt overalt....
Uansett, ungene spiste mer enn godt!
I går var en rolig dag. Barna og jeg var bedt over til Galadriel (båten til familien Søvik) på juleverksted. Da jeg fortalte Theodor og Helena hva vi skulle svarte Helena " er det jul nå?".
Og slik begynte julen for oss....
04.12.08 derimot skjedde det litt. Vi bestemte oss for å bade med delfiner!!!
Det er vist bare noen få steder det er mulig og en opplevelse du får bare en gang i livet, sier dem. Så vi tok dem på ordet og brukte en dollar eller to....
Mr Bengt-dyregod filmet mens Theodor, Helena og jeg var i vannet. Ja, dere leste riktig! Helena (som slekter på sin far) var i vannet med flere delfiner svømmende rundt. Hun var nok ikke den ivrigste gjesten de har hatt, men nok til at mor ble imponert. Theodor derimot var den første ut og både nusset og fikk en tur hengende på delfinen sammen med meg. Det var virkelig stort og gøy å være med på for store og små.
Når vi først var på de kanter så dro vi inn til Road Town for å hamstre billig mat og dra til legen med Oliver. Et par dager tidligere klødde han veldig i øynene og jeg trodde han var alergisk mot noe. Dagen etter hadde han øyekatar og jeg tok for gitt det var derfor han klødde. Turen gikk derfor til øynelegen hvor det viste seg at han hadde både en allergisk reaksjon mot noe vi ennå ikke vet og øyekatar. Han tar derimot livet like med ro og smiler søtt (foruten rett før leggetid og det klør som verst).
Hun med laktoseinntoleranse derimot, lever livet. Det er nemlig lite melk i maten her og det beste av alt er at hun tåler isen (mener hun).
Denne første uken på "ferie" har flydd fort. Jeg er stort sett alenemor på ferie med tre barn og Bengt har blitt fulltids mekaniker. Han begynte i skrubben og vi endet opp med et stk fungerende toalett og 200$ fattigere. Siden ble han oppgradert til å fikse motoren, som han har fått i orden i dag, så HURRA!!! Nå har vi både do og fungerende motor (som også betyr at vi da har strøm). Nå gjenstår det bare å reparere kjøleren og kjøpe en liten dinghy. Så fort vi får en liten båt legger vi oss for anker. Dette er ikke stedet for lavbudsjett langturseilere!
Planen er å dra tilbake til Virgin Gorda hvor de har noen utrolige flotte laguner og strender. Deretter setter vi kursen for St. Martin, hvor det ikke er så flott, men de har vist en veldig fin båtbutikk.
Uansett, ungene spiste mer enn godt!
I går var en rolig dag. Barna og jeg var bedt over til Galadriel (båten til familien Søvik) på juleverksted. Da jeg fortalte Theodor og Helena hva vi skulle svarte Helena " er det jul nå?".
Og slik begynte julen for oss....
04.12.08 derimot skjedde det litt. Vi bestemte oss for å bade med delfiner!!!
Det er vist bare noen få steder det er mulig og en opplevelse du får bare en gang i livet, sier dem. Så vi tok dem på ordet og brukte en dollar eller to....
Mr Bengt-dyregod filmet mens Theodor, Helena og jeg var i vannet. Ja, dere leste riktig! Helena (som slekter på sin far) var i vannet med flere delfiner svømmende rundt. Hun var nok ikke den ivrigste gjesten de har hatt, men nok til at mor ble imponert. Theodor derimot var den første ut og både nusset og fikk en tur hengende på delfinen sammen med meg. Det var virkelig stort og gøy å være med på for store og små.
Når vi først var på de kanter så dro vi inn til Road Town for å hamstre billig mat og dra til legen med Oliver. Et par dager tidligere klødde han veldig i øynene og jeg trodde han var alergisk mot noe. Dagen etter hadde han øyekatar og jeg tok for gitt det var derfor han klødde. Turen gikk derfor til øynelegen hvor det viste seg at han hadde både en allergisk reaksjon mot noe vi ennå ikke vet og øyekatar. Han tar derimot livet like med ro og smiler søtt (foruten rett før leggetid og det klør som verst).
Hun med laktoseinntoleranse derimot, lever livet. Det er nemlig lite melk i maten her og det beste av alt er at hun tåler isen (mener hun).
Denne første uken på "ferie" har flydd fort. Jeg er stort sett alenemor på ferie med tre barn og Bengt har blitt fulltids mekaniker. Han begynte i skrubben og vi endet opp med et stk fungerende toalett og 200$ fattigere. Siden ble han oppgradert til å fikse motoren, som han har fått i orden i dag, så HURRA!!! Nå har vi både do og fungerende motor (som også betyr at vi da har strøm). Nå gjenstår det bare å reparere kjøleren og kjøpe en liten dinghy. Så fort vi får en liten båt legger vi oss for anker. Dette er ikke stedet for lavbudsjett langturseilere!
Planen er å dra tilbake til Virgin Gorda hvor de har noen utrolige flotte laguner og strender. Deretter setter vi kursen for St. Martin, hvor det ikke er så flott, men de har vist en veldig fin båtbutikk.
onsdag 3. desember 2008
tirsdag 2. desember 2008
01.12.08
Tusen takk for alle avskjeds-middager, lykke ønskninger og hjelp!!
Lørdags morgen kl 0700 sto vi klare og ferdig pakket. Våre pålitelig sjåfører og barnevakter stilte som vanlig opp til tiden, også begynte turen….
Først bar det til London hvor vi måtte bytte flyplass og vente i ca 6 timer. Neste fly tok oss med til New York. Vi landet ca kl 2200 lokal tid og hadde drøye 8 timer å vente. Hmmm, hva gjør vi nå??…. Jo da, vi drar på sigtsing1 Vi leide en taxi og fikk se både
Empire State Building, Wall Street, tidligere Twin Towers, Brooklyn, Hudsson River, Central Park, frihets gudinnen på avstand, Time Square mm.
Så etter denne uventede opplevelsen gikk turen videre til Puerto Rico. Denne flyturen sov hele familien fra vi lettet til vi fikk beskjed over høytaleren at vi var like ved å lande. Vi har nå reist i over 30 timer og er ganske slitende både store og små. Lukten av Karibien i San Juan gir oss ny giv til siste del av reisen og flyturen som fører oss til Tortola. Det første Helena utbryter når hun går ut av flyet og varmen slår mot henne idet hun kommer vinterkledd med stillongs under buksa og to gensere er ”detter er det beste stedet jeg vet om, det er så varmt her…”
Siste flyturen er unnagjort og vi lever fortsatt….. J
Neste blir en busstur med tre barn og 150 kg bagasje. Bussen tar oss med til en liten kai ( om man kan kalle det det). Der skal vi vente i 2 timer på ferjen som skal ta oss med til Virgin Gorda. Hva gjør vel det for tre varme barn å vente på en hvit strand med palmer i et par timer. Ikke så verst for Bengt og meg heller å sitte på brygga med to kalde Karib ( veldig godt lokal øl) kjøpt på en kanarigul pub i nærheten.. Fergen kommer og vi er igjen i farten. Endelig fremme på riktig øy og bare en liten taxi tur før vi er helt fremme. Vi stiger ut av lasteplanet på bilen og blir møtt av et steel band som spiller jingle bell med karibiske rytmer. Helena Blir så fasinert at hun glemmer hun egentlig er redd for vi skal bli borte fra henne. Vår veldig hjelpsomme og hyggelige sjåfør humrer og peker den lyse jenta med haka så vidt hengende fast J
Idet solen går ned og vi er så trøtte at det føles som om vi ikke hadde orket en time lengre reise er vi fremme! Gliset ligger rett foran oss og det første vi gjør er å re opp sengene. Theodor er så fornøyd med ”kammeret” sitt som han kaller det og har allerede tilbrakt godt med tid der inne samme med legoen sin mens vi andre har kommet i orden. Det har han fortjent etter å ha måttet hjelpe til med å bære bagasje og passe småsøsken i tillegg til den lange reisen. Ordentlig flink gutt altså!
Først i dag har vi fått gått over båten og kommet i orden. Båten heter Theo ( etter de første bokstavene i navnene til barna). Den er litt slitt, men våresJ
Oliver har jeg ikke fortalt så mye om stakkar. Han er så rolig som vanlig, fikk veldig magesmerter den siste ventetiden i New York. Da var det godt vi hadde pakket litt smertestillende i håndbagsjen. Han er i fin form nå og fornøyd over å kunne løpe naken. Trengte bare litt tid på seg til å hente inn litt tapt søvn etter en lang reise.
02.12.08
Nå ligger vi godt fortøyd i havnen på Nanny Kay. Dagen i dag startet vi på Virgin Gorda og ungene gledet seg stort til å seile til Tortola hvor familien Søvik holder til. Vi la ut fra Igy Marina på et eller annet tidspunkt, fylte diesel og gjorde oss klare for jomfruturen med Theo. Det startet bra og det varte i ca 15 min. Da kom Theodor opp fra kammeret og mente det luktet svidd og kom røyk fra motoren! Jeg fikk hivd meg over og slått av motoren mens Bengt gjorde klart forseilet. Heldigvis var det ikke tatt fyr og vi seilte glade videre en veldig liten stund til. Da fant vi ut at under alt ståheiet hadde opphallet til genoaen satt seg fast i propellen. Det var jo et lite problem for vi hadde håpet på å seile så langt inn i Nanny Key som mulig og bruke motoren bare de siste meterne. Enden på denne historien er at vi fant oss en liten lagune øst for Road Town hvor vi ankret opp. Der fikk vi løsnet repet, spist litt god mat og selvfølgelig måtte vi bade og leke litt.
Alt dette gjør forhåpningene våres til turen høye. Vi har jo vært på tur tidligere og aldri hadde vi så mange problemer som på den første seilasen. Den turn viste seg å bli et flott eventyr hvor vi fikk venner for livet (deriblant familien Søvik).
Når vi kom seilende inn i havnen satt hans Morten tilfeldigvis og dark øl på puben med utsikt over innseilingen. Vi ble derfor mottatt med kald øl idet vi la til. Veldig hyggelig!!
Dagen har vi avsluttet med en liten tur på stranden og restaurant besøk, hvor Oliver også mente det var like godt å ta kvelden.
Vi har forresten ikke lenger en liten søt gutt med lange lyse lokker. Han måtte vike for varmen og saksen, så nå har vi bare en ramp igjen. Storebror fikk også en nye og hjemmesnekret frisyre.
Tusen takk for alle avskjeds-middager, lykke ønskninger og hjelp!!
Lørdags morgen kl 0700 sto vi klare og ferdig pakket. Våre pålitelig sjåfører og barnevakter stilte som vanlig opp til tiden, også begynte turen….
Først bar det til London hvor vi måtte bytte flyplass og vente i ca 6 timer. Neste fly tok oss med til New York. Vi landet ca kl 2200 lokal tid og hadde drøye 8 timer å vente. Hmmm, hva gjør vi nå??…. Jo da, vi drar på sigtsing1 Vi leide en taxi og fikk se både
Empire State Building, Wall Street, tidligere Twin Towers, Brooklyn, Hudsson River, Central Park, frihets gudinnen på avstand, Time Square mm.
Så etter denne uventede opplevelsen gikk turen videre til Puerto Rico. Denne flyturen sov hele familien fra vi lettet til vi fikk beskjed over høytaleren at vi var like ved å lande. Vi har nå reist i over 30 timer og er ganske slitende både store og små. Lukten av Karibien i San Juan gir oss ny giv til siste del av reisen og flyturen som fører oss til Tortola. Det første Helena utbryter når hun går ut av flyet og varmen slår mot henne idet hun kommer vinterkledd med stillongs under buksa og to gensere er ”detter er det beste stedet jeg vet om, det er så varmt her…”
Siste flyturen er unnagjort og vi lever fortsatt….. J
Neste blir en busstur med tre barn og 150 kg bagasje. Bussen tar oss med til en liten kai ( om man kan kalle det det). Der skal vi vente i 2 timer på ferjen som skal ta oss med til Virgin Gorda. Hva gjør vel det for tre varme barn å vente på en hvit strand med palmer i et par timer. Ikke så verst for Bengt og meg heller å sitte på brygga med to kalde Karib ( veldig godt lokal øl) kjøpt på en kanarigul pub i nærheten.. Fergen kommer og vi er igjen i farten. Endelig fremme på riktig øy og bare en liten taxi tur før vi er helt fremme. Vi stiger ut av lasteplanet på bilen og blir møtt av et steel band som spiller jingle bell med karibiske rytmer. Helena Blir så fasinert at hun glemmer hun egentlig er redd for vi skal bli borte fra henne. Vår veldig hjelpsomme og hyggelige sjåfør humrer og peker den lyse jenta med haka så vidt hengende fast J
Idet solen går ned og vi er så trøtte at det føles som om vi ikke hadde orket en time lengre reise er vi fremme! Gliset ligger rett foran oss og det første vi gjør er å re opp sengene. Theodor er så fornøyd med ”kammeret” sitt som han kaller det og har allerede tilbrakt godt med tid der inne samme med legoen sin mens vi andre har kommet i orden. Det har han fortjent etter å ha måttet hjelpe til med å bære bagasje og passe småsøsken i tillegg til den lange reisen. Ordentlig flink gutt altså!
Først i dag har vi fått gått over båten og kommet i orden. Båten heter Theo ( etter de første bokstavene i navnene til barna). Den er litt slitt, men våresJ
Oliver har jeg ikke fortalt så mye om stakkar. Han er så rolig som vanlig, fikk veldig magesmerter den siste ventetiden i New York. Da var det godt vi hadde pakket litt smertestillende i håndbagsjen. Han er i fin form nå og fornøyd over å kunne løpe naken. Trengte bare litt tid på seg til å hente inn litt tapt søvn etter en lang reise.
02.12.08
Nå ligger vi godt fortøyd i havnen på Nanny Kay. Dagen i dag startet vi på Virgin Gorda og ungene gledet seg stort til å seile til Tortola hvor familien Søvik holder til. Vi la ut fra Igy Marina på et eller annet tidspunkt, fylte diesel og gjorde oss klare for jomfruturen med Theo. Det startet bra og det varte i ca 15 min. Da kom Theodor opp fra kammeret og mente det luktet svidd og kom røyk fra motoren! Jeg fikk hivd meg over og slått av motoren mens Bengt gjorde klart forseilet. Heldigvis var det ikke tatt fyr og vi seilte glade videre en veldig liten stund til. Da fant vi ut at under alt ståheiet hadde opphallet til genoaen satt seg fast i propellen. Det var jo et lite problem for vi hadde håpet på å seile så langt inn i Nanny Key som mulig og bruke motoren bare de siste meterne. Enden på denne historien er at vi fant oss en liten lagune øst for Road Town hvor vi ankret opp. Der fikk vi løsnet repet, spist litt god mat og selvfølgelig måtte vi bade og leke litt.
Alt dette gjør forhåpningene våres til turen høye. Vi har jo vært på tur tidligere og aldri hadde vi så mange problemer som på den første seilasen. Den turn viste seg å bli et flott eventyr hvor vi fikk venner for livet (deriblant familien Søvik).
Når vi kom seilende inn i havnen satt hans Morten tilfeldigvis og dark øl på puben med utsikt over innseilingen. Vi ble derfor mottatt med kald øl idet vi la til. Veldig hyggelig!!
Dagen har vi avsluttet med en liten tur på stranden og restaurant besøk, hvor Oliver også mente det var like godt å ta kvelden.
Vi har forresten ikke lenger en liten søt gutt med lange lyse lokker. Han måtte vike for varmen og saksen, så nå har vi bare en ramp igjen. Storebror fikk også en nye og hjemmesnekret frisyre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)