01.12.08

Tusen takk for alle avskjeds-middager, lykke ønskninger og hjelp!!

Lørdags morgen kl 0700 sto vi klare og ferdig pakket. Våre pålitelig sjåfører og barnevakter stilte som vanlig opp til tiden, også begynte turen….
Først bar det til London hvor vi måtte bytte flyplass og vente i ca 6 timer. Neste fly tok oss med til New York. Vi landet ca kl 2200 lokal tid og hadde drøye 8 timer å vente. Hmmm, hva gjør vi nå??…. Jo da, vi drar på sigtsing1 Vi leide en taxi og fikk se både
Empire State Building, Wall Street, tidligere Twin Towers, Brooklyn, Hudsson River, Central Park, frihets gudinnen på avstand, Time Square mm.
Så etter denne uventede opplevelsen gikk turen videre til Puerto Rico. Denne flyturen sov hele familien fra vi lettet til vi fikk beskjed over høytaleren at vi var like ved å lande. Vi har nå reist i over 30 timer og er ganske slitende både store og små. Lukten av Karibien i San Juan gir oss ny giv til siste del av reisen og flyturen som fører oss til Tortola. Det første Helena utbryter når hun går ut av flyet og varmen slår mot henne idet hun kommer vinterkledd med stillongs under buksa og to gensere er ”detter er det beste stedet jeg vet om, det er så varmt her…”
Siste flyturen er unnagjort og vi lever fortsatt….. J
Neste blir en busstur med tre barn og 150 kg bagasje. Bussen tar oss med til en liten kai ( om man kan kalle det det). Der skal vi vente i 2 timer på ferjen som skal ta oss med til Virgin Gorda. Hva gjør vel det for tre varme barn å vente på en hvit strand med palmer i et par timer. Ikke så verst for Bengt og meg heller å sitte på brygga med to kalde Karib ( veldig godt lokal øl) kjøpt på en kanarigul pub i nærheten.. Fergen kommer og vi er igjen i farten. Endelig fremme på riktig øy og bare en liten taxi tur før vi er helt fremme. Vi stiger ut av lasteplanet på bilen og blir møtt av et steel band som spiller jingle bell med karibiske rytmer. Helena Blir så fasinert at hun glemmer hun egentlig er redd for vi skal bli borte fra henne. Vår veldig hjelpsomme og hyggelige sjåfør humrer og peker den lyse jenta med haka så vidt hengende fast J
Idet solen går ned og vi er så trøtte at det føles som om vi ikke hadde orket en time lengre reise er vi fremme! Gliset ligger rett foran oss og det første vi gjør er å re opp sengene. Theodor er så fornøyd med ”kammeret” sitt som han kaller det og har allerede tilbrakt godt med tid der inne samme med legoen sin mens vi andre har kommet i orden. Det har han fortjent etter å ha måttet hjelpe til med å bære bagasje og passe småsøsken i tillegg til den lange reisen. Ordentlig flink gutt altså!
Først i dag har vi fått gått over båten og kommet i orden. Båten heter Theo ( etter de første bokstavene i navnene til barna). Den er litt slitt, men våresJ
Oliver har jeg ikke fortalt så mye om stakkar. Han er så rolig som vanlig, fikk veldig magesmerter den siste ventetiden i New York. Da var det godt vi hadde pakket litt smertestillende i håndbagsjen. Han er i fin form nå og fornøyd over å kunne løpe naken. Trengte bare litt tid på seg til å hente inn litt tapt søvn etter en lang reise.

02.12.08

Nå ligger vi godt fortøyd i havnen på Nanny Kay. Dagen i dag startet vi på Virgin Gorda og ungene gledet seg stort til å seile til Tortola hvor familien Søvik holder til. Vi la ut fra Igy Marina på et eller annet tidspunkt, fylte diesel og gjorde oss klare for jomfruturen med Theo. Det startet bra og det varte i ca 15 min. Da kom Theodor opp fra kammeret og mente det luktet svidd og kom røyk fra motoren! Jeg fikk hivd meg over og slått av motoren mens Bengt gjorde klart forseilet. Heldigvis var det ikke tatt fyr og vi seilte glade videre en veldig liten stund til. Da fant vi ut at under alt ståheiet hadde opphallet til genoaen satt seg fast i propellen. Det var jo et lite problem for vi hadde håpet på å seile så langt inn i Nanny Key som mulig og bruke motoren bare de siste meterne. Enden på denne historien er at vi fant oss en liten lagune øst for Road Town hvor vi ankret opp. Der fikk vi løsnet repet, spist litt god mat og selvfølgelig måtte vi bade og leke litt.
Alt dette gjør forhåpningene våres til turen høye. Vi har jo vært på tur tidligere og aldri hadde vi så mange problemer som på den første seilasen. Den turn viste seg å bli et flott eventyr hvor vi fikk venner for livet (deriblant familien Søvik).
Når vi kom seilende inn i havnen satt hans Morten tilfeldigvis og dark øl på puben med utsikt over innseilingen. Vi ble derfor mottatt med kald øl idet vi la til. Veldig hyggelig!!
Dagen har vi avsluttet med en liten tur på stranden og restaurant besøk, hvor Oliver også mente det var like godt å ta kvelden.
Vi har forresten ikke lenger en liten søt gutt med lange lyse lokker. Han måtte vike for varmen og saksen, så nå har vi bare en ramp igjen. Storebror fikk også en nye og hjemmesnekret frisyre.