24.12.08

……Så er en vellykket julaften over. Barn og mann ligger utslitte og fornøyde i sengene sine. Det er den deiligste tiden dette, å sitte helt alene på kvelden.

Vi kom oss ikke av gårde fra St. Maartin før lillejulaften. Husker ikke helt om jeg har fortalt at vi lå i nærmest en innsjø. Det er to veier inn, en på den franske siden og en på den nederlandske. Vi seilte inn på den franske siden for der kostet det ingen ting å sjekke inn eller ut. Siden julen i Karibien er en vindfull tid valgte vi å seile ut under den nederlandske brua for å få korteste mulig vei til St. Kitts. Da måtte vi først sjekke ut av frankrike og inn i Nederland samtidig som vi også sjekker ut siden vi bare skulle seile gjennom. Det skal ikke være enkelt…..
Slik er det jo siden øyene tilhører forsjellige land (og noen er delt mellom to, som St. Maartin), men man må passe på. Det er ikke alle øyene du kan sjekke ut på, og om du har seilt fra en engelsk øy til en annen og nå skal til et ”annet land” må du seile tilbake til den første øya for å sjekke ut. Da er det greit om ikke avstanden er for stor.
Det jeg egentlig skulle fortelle var at på vei til denne brua gikk vi på en grunne som våre kjære venner også så høflig har besøkt. Hans Morten var veldig nøye med å fortelle at her er det null meter under kjølen, men som ekte nordmenn vi er tar vi bare lærdom av våres egne feil. Eller når sant skal sies så gjorde vi ikke det heller. Vi ble liggende en ekstra natt siden vi ikke rakk brua og neste morgen kan dere jo gjette hva som hendte. Jo da, vi gikk likså godt på grunn en gang til. Heldigvis hadde vi lært en ting forrige dagen og det var hvordan komme raskest løs fra gjørma. Denne gangen rakk vi det! Glade over å komme oss ut og videre satte vi nå kursen mot St. Kitts og ikke Statia. Det var jo nå 23.12 og vi hadde både avtale og veldig lyst til å feire jul med familien Søvik. Som plaster på såret for å måtte seile hele 10 timer på lillejulaften hadde vi delfiner dansende rundt bauen. Theodor og Helena var helt oppslukte og for en gang skyld var de enige, delfiner er det flotteste og vakreste som finnes!!

Så var julaften her. ”Juletreet” var pyntet med hårstrikk, prinsesse-armebånd, godterier og litt hjemmelaget julepynt. Nissene barna lagde på Tortola sto på bordet og nisselue-strømpene hang i gardinene. Oliver våknet først og gikk en tur innom Bror, som han kaller Theodor. Deretter fikk vi besøk av to gutter i senga og ei jente som allerede hadde lusket seg inn for flere timer siden. Når jeg spurte om de hadde hørt nissen i natt, forsvant de raskt ut av senga for å sjekke luene sine. Utenom Oliver da, han ble sittende litt forfjamset med koseteppe i hånden og tommelen i munn. Det tok ikke lang tid før han forsto at det var noe spiselig på gang da. Endelig kunne han rive i stykker kalenderen på jakt etter flere sjokolader, som det selvfølgelig ikke var, men derimot fikk han en nisselue fylt med godsaker. Ikke brydde han seg om hvorfor, men når det da i tillegg ble satt på en film, var livet fullkomment!
Familien Søvik kom over på grøtspising og gaveåpning til lunsj. Det kan jo ikke bli annet enn koselig med 6 barn, ivrige etter å åpne pakker i en liten seilebåt :-)
Tidlig på kvelden dro vi inn til byen. Der var vi en tur innom Independence Square som vist er kjent. Her ble det gjort slavehandel for noen hundre år tilbake og siden ble det en handelsplass.
I dag er det en park hvor ungen fikk løpe og bruke litt energi. Oliver, som de andre hadde pyntet seg med skjorte (som det riktig nok manglet en knapp i) og klarte selvfølgelig å ramle i den eneste vanndammen. Våt fra topp til tå og like lykkelig løp han videre for så å ramle i en sandhaug. Ikke vet jeg hvem han har det fra, men møkkete ble han.
Flere timer, god mat og drikke senere var tiden kommet for å dra hjem. Vi var forsynte og når det ikke kommer protester fra barna når vi bryter opp er kvelden veldig nær….

Håper dere alle har hatt en fantastisk julaften med mennesker dere er glade i! Det har vi….