onsdag 28. januar 2009

onsdag 21. januar 2009

22.01.09

Nå har jeg kommet meg hjem til båten etter en jentetur på "byn" med Gry. Det var ikke bare lett å finne frem til riktig båt i dette mørket etter noen øl.
Det høres kansje ut som om jeg er ute støtt og stadig, men slik er det ikke. Det går på tur og i morgen er det guttene som skal få kose seg. Tiden går og det ser ut til at våres veier skilles om ikke så alt for mange dagene. Vi drar litt lengere syd og mest sannsynlig treffes vi igjen på slutten av turen, om ikke før.

En av de første dagene her ble vi kjent med tre båter fra sør Afrika. De var utrolig hyggelige og det ble grilling på stranden med stort og smått på lørdagen. På Søndagen klatret vi opp til en utsiktpost (du kan også ta taxi, men det er jo ikke noe gøy...) Det heter Shirly Hights og der serverer de grillmat på lokaltvis og musikken er levende steel band. Stemningen der er til å ta og føle på. Helena fikk endelig drømmen sin oppfyllt (å danse etter steel band) og Oliver snurret seg rundt og rundt med hendene over hodet. Han så ut som den fødte ballerina og fikk sin del av kommentarer og oppmerksomhet. Det var så hyggelig den kvelden at selv om vi hadde tenkt å ta stien ned, ble det taxi siden mørket og kvelden kom så overraskende på oss. Det er jo aldri godt å vite når den kvelden har tenkt å stikke nesa frem.....:-)

Her om dagen kjøpte vi et par vannski til Theodor. Dere kan tro det var en som gikk av hengslene...
Det var på med skia og ut å kjøre før vi fikk summa oss. Han tok utfordringen med glans og sto i løpet av et par forsøk. Det som var så hyggelig var at nabobåtene fulgte så godt med. Vår nye venner stå og klappet og jublet for Theodor når han kjørte forbi. Er ikke det flott !
Han var så stolt og neste dag var det av med barnesikring og det som var. Nå står han som en prest og drømmen er å klare å stå på en ski, det er jo godt å ha noe å strekke seg etter....

Våres nærmeste nabo er en norsk båt som består av Bjørn og Benedikte. De er to veldgi hyggelig mennesker midt i livet. Og våres andre nabo er Richard, en enslig amerikaner. Det var han som tok oss svømede imot første dagen og det er alltid hyggelig med en mottagelse. En må bare passe seg litt for å be han opp i båten, han har nemlig en vane for å svømme naturell.....

Vi begynner å bli litt rastløse og snart så kaller Guadeloupe. Der håper Bengt på et litt mer vellykket kiteforsøk enn på Berbuda før vi drar videre.

Vi venter egentlig på et svar fra et shipping selskap i St. John. Om prisen passer inn i budsjette er det en ting mindre å tenkt på.

Båten forresten er reine drømmen. Vi kan bruke toalettet ( luksus, men kjekt å ha...) vannpumpa til motoren er byttet, så vi slipper å øse samtidig som vi kjører og vi har fått nytt kjøleagregat slik at vi kan spise litt annet enn bare boksmat:-) Det var bare det at kjøleboksen var så stor at vi ikke hadde nok watt på batteriene til å drive den, så slik kom vindmølla ombord og den er en veldig god venn å ha!!





Sov godt alle sammen, eller dere er vel på jobb de fleste av dere nå......foruten om Paul da, han er vel ferdig for dagen allerede..hihi

fredag 16. januar 2009

15.01.09

Ja da, vi ligger på Antigua enda…..
Vi er igjen tilbake i English harbour. Vi kom hit til morgen i dag etter å ha hatt tre dager i Jolly harbour sammen med Kennet og Anniken. De ville gjerne se Jolly harbour og ble med dit mens Søvik-familien dro ned hit hvor vi ligger sammen nå.
Det ble til at Kennet og Anniken overnattet de to siste nettene av ferien sin i båten og vi koste oss mye med dem om bord. Det ble stranda fra morgen til kveld. Bengt og Theodor hadde fått hver sin lekekamerat og det var stort sett volleyball det dreide seg om.
Bengt gikk bort til to av de lokale beach-gutta og sa at de var to menn som ville utfordre dem i volleyball. Det var da han fikk et svar med glis om munnen tilbake ”jeg ser ingen mannfolk her…..” Og slik begynte turneringen.
Beach-gutta vant første sett og Bengt og Kennet det andre. De var like klare for en seier alle fire og klarte ikke dra uten et avgjørende sett. Det ble en sen kveld på stranden, men vi fikk med oss to veldig fornøyde ”mannfolk” hjem til båten, da :-)
Neste dag satte vi oss nær ballnettet og Michael og Theodor begynte å spille. Det tok ikke mange sekundene får beach-gutta kom og ville lære dem. De var veldig finke og tålmodige lærere. Det ble vennelige håndtrykk og hyggelige minner å ta med seg videre.
Når Kennet og Anniken dro den dagen ble det litt tomt i båten. Vi ble sittende å spille yatsi den kvelden med ungene. Det var så snilt av dem og la spillet ligge igjen til oss! Det kommer til å bli flittig brukt.

Helena har forresten lært seg og svømme! Hun er superflink og under den første dagen gjorde hun ikke annet. Vi fikk oss en god latter når hun kry som en hane kom til å si ”nå er jeg ganske stolt av meg selv, Mamma”. Vi måtte jo bare fortelle sannheten og si at det var vi også!!!

Oliver 2 år!

11.01.09

Tenk at vi nå har en toåring om bord. I går feiret vi bursdagen til Oliver og han storkoste seg. På morgen i går satt vi alle i senga og sang bursdagssangen. Det er helt klart at han ikke er vant til å bli sunget for så tidelig på dagen. Han satt og kikka på oss med store øyner og når vi var ferdige sa han ”mer, mer!”
Kennet, Anniken og barna har igjen tatt inn på hotell og vi ligger i bukten rett utenfor (Deep Bay). Vi har fått lov til å bruke hotellets område siden det omtrent ikke har vært gjester der etter finanskrisa satt inn. Så Oliver sin bursdag ble feiret ved bassengkantet, som vi hadde helt for oss selv. Der spiste vi kaker, drakk brus, åpnet pakker, og alt som hører med i en ordentlig bursdagsfeiring.
Bursdagsbarnet var fornøyd, og når han våknet til morgen i dag var det lek med alle de nye bilene som sto først på lista. Han stiller dem opp på rekke og rad og nåde dem som lager kluss i systemet hans. Det er ikke tvil om hvem som er eieren av de tøffe bilene…..

10.01.09
















Fra Spanish Point til Antigua











Spanish Point på Barbuda
















Codrington, Barbuda



lillegutt vokser seg mer og mer lik storebror!!


På vei inn til Codrington måtte alle mann hjelpe til.

Low Bay, Barbuda


Jolla var en kjær venn når vi jentene var ute på tur....

Kennet fikk seg en liten flytur tross lite vind


Bengt, Kennet og Anniken nyter solnedgangen.

mandag 12. januar 2009













Her var det dekket til middag hver kveld vi var på Barbuda :-)


Fra Antigua til Barbuda



Gry, Hans Morten og +++++ på vei til Barbuda

St. John, Antigua





På vei til Barbuda var vi innom st. John for å hamstre litt mat. Dette er en del av forsyningen...

08.01.09

Igjen sover alle mine fire mens jeg sitter oppe og koser meg utenfor noe som må være en av de vakreste stedene i Karibien. Vi har vært på Barbuda i snart en uke nå. Hadde egentlig tenkt bare er par netter, men vi har ikke fått oss til å dra her i fra ennå.
Det er mil på mil med strand og nærmest ingen turister. Her har vi prøvd kiten (uten stort hell), ungene har kost seg på stranden hver eneste dag og vi har sett et fantastisk dyreliv. Rett utenfor stranden hopper det store rokker og delfiner. I luften har vi sett flere Fregatt fugler hvor det eneste stedet med like stor bestand er på Galapagos. Middagene er grilling på stranden frem til solen går ned. Da er det kvelden og stort sett stuper de minste i seng i løpet av nærmeste timen (til tider noen voksene også).
Codrington er en veldig liten bygd og det eneste tettstedet på øya. Her er alt samlet på en liten gate og butikkene (utenom matbutikken) åpner ofte ikke før solen er på vei ned og holder heller oppe utover kvelden. Det finnes tre ”restauranter” men de er bare åpne når det passer seg.:-)
Er ikke det herlig??
Uansett vi var nyskjerrige på dette lille stedet og bestemte oss for å ta en liten titt. For å gi dere et lite inntrykk må jeg beskrive landskapet. Øya er omringet av koraller, som gjør at det i det hele tatt er mulig å ligge for anker her. Nord på øya er det en åpning for saltvann å ta seg inn. Denne sjøen deler øya og lager en flere mil lang og bare noen meter brei sandbanke på vestsiden av øya. Utenfor denne utrolig lange og flotte stranda ligger vi. For å komme oss over til Codrington som ligger på den andre siden av ”innsjøen” tok vi jolla til det smaleste stedet for så å dra den over sandbanken og inn til ”innsjøen”. Her måtte alle tre barna hjelpe til med å dytte og dra. Det er jo en opplevelse i seg selv. Vel fremme ble vi møtt av smilende og litt nyskjerrige ansikter. De er veldig vennelige her, siden det ikke ser så mye turisme. Skolebarna samlet seg i vinduet og vinket når vi gikk forbi.
I dag 07.01. har våre venner dratt tilbake til Antigua mens vi har flyttet oss til et sted som heter Spanish Point helt sør på øya. På veien hit sto jeg og styrte unna korallrev mens jeg hørte på musikk og dansa litt i cockpitten. Det var da jeg så noe stort som fløt i vannet. Først trudde jeg det var toppen av en palme, men så så jeg det var den største skilpadda jeg noen gang kommer til å se. Ellevill av begeistring kom det da et lite krigshyl, og jeg fikk streng beskjed av Bengt å beherske meg. Han kom opp med hjerte i halsen og tenkte vi var på vei til å seile på et rev. Kort tid etter var det to delfiner som svømte bak båten, denne gangen ropte jeg rolig og behersket med min gamle manns dårlig hjerte friskt i minne.

Så nå ligger vi her utenfor Spanish Point og beundrer landskapet. Båten ligger støtt som fjell innenfor utallige rev som er det eneste som skiller oss fra bølger og dønninger som har bygget seg opp over Atlanterhavet. Øya er bare noen få meter høy og vi kan se spruten at bølger som slår mot øya på østsiden.
Med all denne vinden og dønninger bare få meter unna ligger vi her med bare så vidt en krusing på vannet. I morgen skal vi snorkle på rev i krystall klart vann før vi seiler for igjen å møte venner og Antigua.

Nyttårsaften 2009



.....og kvelden ble bare bedre og bedre....