14.12.18

Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…

Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.

Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.