08.01.09

Igjen sover alle mine fire mens jeg sitter oppe og koser meg utenfor noe som må være en av de vakreste stedene i Karibien. Vi har vært på Barbuda i snart en uke nå. Hadde egentlig tenkt bare er par netter, men vi har ikke fått oss til å dra her i fra ennå.
Det er mil på mil med strand og nærmest ingen turister. Her har vi prøvd kiten (uten stort hell), ungene har kost seg på stranden hver eneste dag og vi har sett et fantastisk dyreliv. Rett utenfor stranden hopper det store rokker og delfiner. I luften har vi sett flere Fregatt fugler hvor det eneste stedet med like stor bestand er på Galapagos. Middagene er grilling på stranden frem til solen går ned. Da er det kvelden og stort sett stuper de minste i seng i løpet av nærmeste timen (til tider noen voksene også).
Codrington er en veldig liten bygd og det eneste tettstedet på øya. Her er alt samlet på en liten gate og butikkene (utenom matbutikken) åpner ofte ikke før solen er på vei ned og holder heller oppe utover kvelden. Det finnes tre ”restauranter” men de er bare åpne når det passer seg.:-)
Er ikke det herlig??
Uansett vi var nyskjerrige på dette lille stedet og bestemte oss for å ta en liten titt. For å gi dere et lite inntrykk må jeg beskrive landskapet. Øya er omringet av koraller, som gjør at det i det hele tatt er mulig å ligge for anker her. Nord på øya er det en åpning for saltvann å ta seg inn. Denne sjøen deler øya og lager en flere mil lang og bare noen meter brei sandbanke på vestsiden av øya. Utenfor denne utrolig lange og flotte stranda ligger vi. For å komme oss over til Codrington som ligger på den andre siden av ”innsjøen” tok vi jolla til det smaleste stedet for så å dra den over sandbanken og inn til ”innsjøen”. Her måtte alle tre barna hjelpe til med å dytte og dra. Det er jo en opplevelse i seg selv. Vel fremme ble vi møtt av smilende og litt nyskjerrige ansikter. De er veldig vennelige her, siden det ikke ser så mye turisme. Skolebarna samlet seg i vinduet og vinket når vi gikk forbi.
I dag 07.01. har våre venner dratt tilbake til Antigua mens vi har flyttet oss til et sted som heter Spanish Point helt sør på øya. På veien hit sto jeg og styrte unna korallrev mens jeg hørte på musikk og dansa litt i cockpitten. Det var da jeg så noe stort som fløt i vannet. Først trudde jeg det var toppen av en palme, men så så jeg det var den største skilpadda jeg noen gang kommer til å se. Ellevill av begeistring kom det da et lite krigshyl, og jeg fikk streng beskjed av Bengt å beherske meg. Han kom opp med hjerte i halsen og tenkte vi var på vei til å seile på et rev. Kort tid etter var det to delfiner som svømte bak båten, denne gangen ropte jeg rolig og behersket med min gamle manns dårlig hjerte friskt i minne.

Så nå ligger vi her utenfor Spanish Point og beundrer landskapet. Båten ligger støtt som fjell innenfor utallige rev som er det eneste som skiller oss fra bølger og dønninger som har bygget seg opp over Atlanterhavet. Øya er bare noen få meter høy og vi kan se spruten at bølger som slår mot øya på østsiden.
Med all denne vinden og dønninger bare få meter unna ligger vi her med bare så vidt en krusing på vannet. I morgen skal vi snorkle på rev i krystall klart vann før vi seiler for igjen å møte venner og Antigua.