05.01.09

Ja, nå er det vel to uker og mange fine opplevelser siden sist….

Første juledag beveget vi oss til en liten bukt lengre syd. Der var det ville apekatter og strand å kose deg på. Før den tid fikk vi tildelt to fulle bæreposer med deilig dansk kjøtt, meierismør og Karamellis-pudding. Det lå et dansk lasteskip med tilhørende skipper i Basseterre. Han hadde sett to norske båter og ville gi oss resten av sin dypfryste matbeholdning, siden han var på farten til å dra hjem. Vi fikk også detaljert værvarsel for den neste uken, og det var bare å komme om det var noe vi trengte :-)
Vi bestemte oss for å legge opp reiseruten etter dette værvarselet. Det hadde frem til da vært mye vær og vi lå halvveis værfaste. Siden det var meldt mindre vind senere den uken, begynte vi å sette kursen til neste øy som var Nevis. Dette var bare en liten seilas, men siden måtte vi til Montserrat og derifra til Antigua er sjømilene ikke så mange, men lange.
Vi la oss utenfor Nevis sin eneste by, Charlstown. Dette er et lite sjarmerende tettsted med små steinbygninger. De var veldig opptatt av kulturen på denne øya og har tatt var på de gamle bygningene. Det er et Irsk preg over byen siden Irrene var de første til å bosette seg her.
To netter lå vi her før vi dro over til Montserrat. Vi hadde gledet oss til å besøke Montserrat pga den levende vulkanen. Vi var heldige og ble møtt av et stort rykende fjell når vi nærmet oss øya. Vi ble fortalt av en nabobåt (også den eneste i mils omkrets) at det ikke hadde vært mulig å se vulkanen i løpet av den uke de hadde vært der. Vi benytter derfor muligheten neste dag til å dra opp til observatoriet. Derfra kunne vi se både vulkanen og Plymouth som forsvant under utbruddet i 1995 og film om historien rundt vulkanen . Siden den gangen har det vært mye aktivitet. Senest i 2006.
Little Bay som vi lå utenfor var ikke store stedet. For en liten stund tilbake var det ingen ting her. Alt vi så var bygd opp etter utbruddet. Dette skal bli det nye tettstedet i ly for eventuelle nye utbrudd.
Vi hadde også et lite uhell på denne øya, som endte med politianmeldelse, så om vi ikke har ankommet Lahellebrygga innen juli er det mulig vi sitter i arresten……



Samme dag tok vi en hurtig avgjørelse om å sette kursen mot etterlengtede Antigua. Det var mørkt når vi slapp ankeret utenfor Jolly harbour og neste morgen våknet vi til idyll. Endelig var vi tilbake til kjente trakter. Forventingene til denne øya var store. Dette var en av favorittene fra forrige tur og enda så klarte den å ta oss med storm. Nå var vi i Karibien slik som vi husker det, HERLIG!!
Gjensynet med Jolly Habor ble bare en flott dag lang, for vi var på vei til English harbour hvor vi skulle feire nyttårsaften med venner.

30.12.08 tøffet vi i bleike vann og nesten vindstille nedover kysten av Antigua. Det var da vi oppdaget en uforglemmelig melding på telefonen. Vi var blitt et familiemedlem riker og det er ei aldeles nydelig lita tulle!!!
Gratulerer så mye til Tante, Onkel og Mathea!!!
Dette ble feiret med kald drikke og jubel på dekk.


Nyttårsaften kom Kennet, Anniken, Michael og Julian til English Habour. Kennet er en gammel venn av Hans Morten og har jobbet litt for Bris siden de startet. De skulle seile med familien Søvik i en uke og med oss på slep.
Nyttårsaften ble feiret med restaurant besøk. Vi hadde bestemt oss på forhånd for å gå ut på kvelden, men det skulle vise seg å ikke bli så enkelt å få bordsetting den kvelden. De sa alle at de var fullbooket, men vi hadde våre tvil der vi sto med 8 barn klare for en nyttårsfest. De skula skeptisk på oss og sendte oss videre. Det endte med at vi sendte Bengt inn alene får å høre om det var noe ledig ( Han var nemlig den eneste med skjorte). Til slutt fikk vi plass alle mann, med klar beskjed om at vi måtte være ferdige med å spise til kl 2000. Det går fint sa vi og dermed innvandrete vi restauranten som serverte aldeles nydelig mat. Gode og mette gikk vi tilbake til båtene. Vi fortøyde båtene til hverandre så både barn og voksende fikk en hyggelig og sosial avslutning på det gamle året. Kl 2400 var det rakett oppskyting og Elise var den eneste som hadde klarte å holde seg våken av barna. Vi vekket både Theodor og Helena for å se rakettene, men jeg er ikke sikker på om de var mest fornøyde over å få oppleve rakettene eller det å få lov til å legge seg når det var over.