Den første store opplevelsen var alle skillpaddene. De svømte rundt båten i det vi ankret opp, som å ønske oss velkommen. Det tok ikke mange sekundene før Bengt og de store barna var i vannet og badet med dem. Siden skulle det vise seg at disse gamle, kloke og utrolig fascinerende dyrene syntes det var helt greit å ha oss snorklende ved siden. Jeg ble helt hektet og hadde omtrent ikke hodet over vannet disse dagene. De lot oss dykke ned til dem på bunnen mens de spiste, holde dem på skallet eller bare ta en rolig svømmetur sammen med dem. Utrolig!!!
Vi måtte jo på en måte få fortalt barna hvor stort dette var og de hadde ingen vanskeligheter med å forstå. Helena som har blitt en ordenlig tøffing her nede, fikk jeg omtrent ikke opp fra vannet igjen. Snorkling er virkelig noe hun trives med og hun blir så ivrig under vannet når hun ser skillpadder, rokker, fisker og koraller.
Theodor er jo fisken selv og svømte pent og elegant ned til skillpaddene for å stryke dem på skallet. Ulempen med å være stor er jo viten om andre dyr. Så når vi kom utfor en gjeng med djevelrokker, ble han litt engstelig. Vi hadde ingen sammentreff med haier, men ble fortalt om to tilfeller av haier på 4m og 2m som svømte innenfor hesteskorevet mens vi var der. Jeg synes han var tøff som hoppet i vannet vel viten om haier og rokker!!!
Kamera fikk brukt seg på disse turene og dere kommer ikke unna mine undervannsbilder som jeg er veldig stolt over. Det er ikke lett å ta bilder under vann!
Tiden brakte vi sammen med Stella og det ble flere kvelder på Stella-Theo-katamaranen med god drikke og landskampturneringer i yatzy. De fire minste barna var lykkelig uvitende om hva som foregikk om natten etter de hadde sovenet, for når de vånet om morgen lå Stella og Theo igjen på hvert sitt anker, mens det eneste synlige tegnet fra en sen kveld var to par trøtte foreldre.
Boatboys kalles gutta som kjører rundt i sine fargerike båter og selger frukt, t-sjorter, grillkvelder eller hjelper til med hva det nå skal være. Dette er høflige og utrolig snille menn som livnærer seg av turismen her. Sidney er en av disse. Han er så kul og lager de fineste t- skjortene her nede. Han har designet dem selv. Og på en av disse har han skrevet ”good boys goes to heaven, bad boys goes to west indies”. Når Theodor fikke høre dette, var han svært bestemt på at han skulle være en ”bad boy” :-)
Han fikk riktig nok ikke denne t-skjorta, i tilfelle han skulle bli for påvirket, men en annen Sidney har designet med ” Brother of the wind” som tekst.
Grillkveld måtte vi også prøve ut. Hadde hørt at grillmaten her var så god, og vi ble langt fra skuffet. På halve tønner lager de de deiligste retter av fisk, kylling, hummer og grønnsaker. Kopper og bestikk må du ta med selv og drikke selvfølgelig :-) Det er ingen kjøkken her, BARE halve tønner med grillkull i og maten er den beste! Serveringen ble gjort i en sliten underbukse med største selvfølgelighet og kvelden ble fantastisk!
Grillkvelden
Steven og Candanse med barna Clive og Jo Carter ble vi kjent med på Bequia. De er en amerikansk familie som har leid et hus der i 3 mnd. Etter en drøy uke med dem på Bequia, avtalte vi å møte dem på Tobago Cays etter hvert. De skulle være på Mayreau i en uke som er bare noen minutter unna Tobago Cays med water taxi. Til Bengt sin glede kiter Steven og mine morsomheter på bekostning av kiten, og dens mangel på vind under dragen har blitt til en spøk selv. Bengt har blitt veldig god og mannfolka oppfører seg som unger så fort en kite-mulighet eller vindsurfing byr seg.
Gry og Hans Morten kom også som en hyggelig overraskelse ned til Tobago Cays. Elise var så glad for å se Theodor og ga han en good klem før han engang hadde rukket og si hei:-) Det varmet nok et lite guttehjerte.
Tiden var inne for å forlate Tobago Cays og dra til våres sydeligste punkt på denne reisen, Union Island. Der ble vi bare i en dag og det største som hendte tror jeg var at en flygefisk hadde forvillet seg opp på båten.
.....Deretter dro vi til Mayreau hvor vi alle familiene hadde planlagt en middag på Dennis’s Hideaway hvor Steven og candans hadde gjemt seg. Her ble det bading i basseng for barna, deilig middag og en hyggelig kveld for voksne etter barna hadde tatt kvelden på solsenger rundt baren :-)
Neste dag bar det videre. Denne dagen dro vi alle forskjellige steder og vi valgte en ekstra dag med kiting og snorkling på Tobago Cays.
Vel tilbake på Bequia gikk det plutselig opp for oss at vi var på vei oppover og ikke nedover. Dagene sammen med nye venner begynte å gå mot slutten og det var bare å bruke den tiden som var igjen så godt som mulig. Det startet med en hyggelig kveld på Jack’s, med mat og live band, dagen etter ble det kiting på dagen og en sen jente kveld på ”by’n” Siste kvelden ble vi bedt på middag hjem til Steven og candens. Der fikk vi dusjet og nøt godt av vanlig luksus. Når jeg fylte badekaret med vann spurte Helena om vi kunne bruke så mye ferskvann vi ønsket. Hun ble bekymret der en liten stund når Mamma sløste med vannet:-) Svarte var ”ja” og da sa hun ” oiii, de må ha store vanntanker” ;-)
Nå har vi ligget to dager i Rodney Bay på St. Lucis sammen med Stella. I morgen drar de videre og våres karibiske eventyr sammen har nådd slutten.
Tusen takk for en fantastisk tid, Stella. Vi har blitt så glade i dere og det blir tomt i morgen når dere drar. Vi gleder oss til Sverige nå og et lykkelig gjensyn :-)
God tur videre!
